Jeg er gravid! 

Gravid uke 9 (8+0)

Nå har det gått noen uker siden innsett, og tanken var å legge ut et lykkelig bilde av meg selv med en positiv graviditetstest i hånden. Men helt ærlig har denne reisen har vært mer skummel og sårbar enn den er fylt med glede og letthet. For her har jeg vært før.

I snart seks år har jeg lengtet etter å bli gravid. Hver gang det har skjedd, har det dessverre endt i noe vondt. Det siste halvåret har jeg gjennomgått en operasjon for å komme nærmere drømmen, opplevd et mislykket forsøk – og nå, endelig, er jeg gravid.

Men sannheten er at det ikke føles som en feiring. Det føles mer som en fulltidsjobb en jobb fylt med bekymringer, håp og varsomhet, mer enn spontan glede og lykkelige forventninger.

Tanken på å kjøpe en body, en babyseng eller en bilstol? Den er langt unna. For akkurat nå handler alt om én ting: å gjøre det jeg kan for at du skal holde deg fast der inne. At du skal bli. At vi skal få dette til.

Kanskje tenker du som leser at jeg høres litt mørk ut. At jeg burde tenke mer positivt. Og jeg er enig – det burde jeg. Men det er vanskelig når kroppen ikke føles som min egen lenger. Når frykten sniker seg inn i de øyeblikkene hvor jeg egentlig bare burde smile.

Dette er ikke klaging. Dette er ærlighet. Og midt i alt dette finnes det håp, et sterkt stille håp om at denne gangen blir annerledes.

Selv om svangerskapet kan være litt tøft, må jeg være helt ærlig og si at det var helt magisk å komme til den første ultralyden i uke 7. Selv om jeg ikke så så mye annet enn en liten bønne, fikk jeg høre de helt perfekte hjerteslagene og se det lille hjertet bevege seg. Tenk at den lille, som bare er 1 cm, allerede kan ha et så sterkt hjerte.

Beskjeder fra legen under kontrollen:

• Ta det med ro – viktig å ikke overanstrenge kroppen.

• Ta opp situasjonen med jobben allerede nå.

• Hold hodet i gang – hjemmekontor eller lett kontorarbeid er det beste.

• Unngå fysiske anstrengelser.

• Lette gåturer er greit.

• Ved spørsmål om samleie svarte han humoristisk:

"Hvis du begynner å blø, så er det mannen din sin skyld – så, vil du det?"

Legen virket noe usikker rundt situasjonen min, og brukte lang tid på å tenke gjennom hva som kunne være best for meg. 

Likevel tenker jeg at alt han har sagt til nå er ren fornuft, så jeg holder meg rolig og lytter til kroppens signaler. Det blir spennende å se hva den private gynekologen sier når jeg skal på kontroll der den 30. mai.

Mine graviditetssymptomer fra innsett til uke 8:

• Smerter i korsrygg og hofter

• Hard mage, av og til

• Brystene har blitt dobbelt så store, ømme og vonde

• Trøtt store deler av dagen

• Litt opp og ned med infeksjonsfølelse i kroppen

• Magen ser stor og oppblåst ut

• Klarer ikke å stå lenge av gangen – det føles som om korsryggen skal knekke

• Hvis jeg presser (noe jeg selvfølgelig ikke skal!), kjenner jeg det i livmoren der cerclagen sitter