Nyrestein
Sterke smerter og nyrestein
Fredag 4.juli kort tid etter sykmelding og starten på det som skulle være sommerferien
Fredag 4. juli våkner jeg med akutte smerter i ryggen på høyre side. Heldigvis skal jeg til gyn dagen etter, så da kan jeg høre med han om hva det kan være.
Når jeg kommer inn til gynekologen forteller jeg om smertene og han sjekker nyrene mine. Han ser at jeg har utvidet nyrekanal på høyre side og sender henvisning til sykehuset. Henvisningen skal gi meg billetten inn på sykehuset for å unngå legevakt om situasjonen skulle forverre seg. Noe den viser seg å gjøre.
Når jeg kommer hjem, blir jeg bare dårligere og dårligere. Jeg ringer sykehuset, men de vil ikke ta meg inn før jeg har vært til vurdering hos legevakten, så jeg ringer til legevakten som stusser over at jeg ringer dit når jeg allerede er henvist til sykehuset, men de ber meg komme ned slik at de kan få sendt meg videre. Etter to timer på legevakten, med store pulserende smerter og en lege jeg slet med å kommunisere med fordi vi ikke forstod hverandre språklig, ble jeg endelig sendt videre til sykehuset. Når jeg kommer til Sykehuset blir jeg liggende i 8 timer på akutten med sterke smerter. Morfinen fungerer ikke – den forsterker smertene, og gjør sparkene til han i magen enda tydeligere.
Sykepleieren ringer til overlege på kirurgisk avdeling og ber om godkjenning til mer smertestillende, men tiden går og legene sliter med å komme med et svar. Til slutt ringer han igjen og kjefter i røret på overlege. Derfra blir det gitt sterkere smertelindring og krampestillende medisiner. Nok til å ta de verste toppene.
Etter 8 timer blir jeg undersøkt, men de kan ikke ta CT eller MR. Så de sender meg videre opp til kirurgisk avdeling. Dersom smertene ikke gir seg, blir det operasjon for å se om det er en nyrestein som blokkerer det høyre urinrøret.
I to døgn har smertene vært så sterke at kroppen er utslitt. Jeg orker knapt å snakke eller bevege meg.
Han i magen har det heldigvis helt fint, men jeg – jeg er rett og slett helt ute. Av en nyrestein....?? Dette har jeg aldrig opplevd før, jeg har hørt om folk som har hatt det og at det skal vist være helt grusomt. Men aldri i mitt liv hadde jeg trodde det skulle være så smertefullt at det kan sammenlignes med en fødsel.
Heldigvis ser det ut til å være under kontroll nå. Jeg kan kjenne nyra for hvert skritt jeg tar, men den smerten blir svakere, litt etter litt, for hver dag som går. Hva som forårsaket det, vet ingen sikkert. Men progesteron gjør urinveiene slappere og kan føre til dårlig drenering av urin som kan føre til nyrestein, men dette er bare spekulasjoner. Noe satt fast der. Og det er ute nå, heldigvis!
Nå ligger jeg hjemme og stirrer ut av vinduet. Det er den 15. juli, og smertene er nesten helt borte. Men livmoren er tung og cerclagen gjør vondt
Hver kveld er et mareritt å legge seg. Bena kiler og kjennes lette ut. Kroppen føles tung, og hodet vil bare sove. Tre timer på, to timer av med søvn.
Jeg er nå i uke 20+5. Dette blir et langt svangerskap. Men jeg har kommet langt, og cerclagen ser ut til å fungere som den skal.
Det eneste jeg kan gjøre nå, er å ta dag for dag. Mannen min er en helt og passer på meg. Men det er tøft å gi fra seg all kontroll og alt ansvar. Ikke fordi jeg ikke stoler på at han gjør en god jobb, men jeg føler det er min plikt å bidra like mye, kanskje noen ganger mer, for oss her hjemme.
Men disse tankene er det bare å legge fra seg. For jeg kan ikke være best eller på topp i alt. Ikke nå. Ikke mens jeg bærer på en så tung og meningsfull oppgave for oss begge. Nemlig å passe på et liv i magen som skal vokse seg stor og sterk.
Rydde og vaske kan jeg gjøre senere. Jobbe hardere og prestere kan vente. Nå er det dette som gjelder.